Å bygge et ungdomslederteam?
Hvordan skal vi finne de aktuelle ungdommene til å lede ungdomsarbeidet i menigheten? Hva ser vi etter og hvordan går vi fram? Jeg har ikke en fasit på disse spørsmålene, men gjonnom noen års erfaring så gjør jeg meg noen tanker om hva som har fungert.
Et kristent ungdomsarbeid må ha kristne ledere.
Å bygge et team av ledere starter med "maten" de unge får.
Undervisning om disippelskap og ansvar er en nødvendighet.
Å bygge ledere fordrer gode forbilder og modeller.
Sjekkliste- hva kjennetegner en god leder.
Hvem ser vi etter:
Hjertet er det viktigste, engasjement.
En kristen leder må ha Jesus i hjertet.
De som har lyst.
Alder ingen hindring- starter man tidlig må du bare tilpasse ansvar og oppgaver til modenheten.
Hvilke kvaliteter er viktige:
Lederegenskaper er fint men ikke et must i første omgang.
Et team kan være variert slik at hver deltager i teamet kan ufylle hverandre.
Vi må passe oss så vi ikke bare velger ut personer som er helt like oss selv- tenk komplettering!
Ingen konkurranse- vi er bare ulikt utrustet!
Er man født leder eller kan man lære seg..
Jeg tror noen er mer fødte ledere enn andre MEN
Jeg tror alle kan læres og fostres til et visst nivå av lederskap.
Noen er mer naturlig innflytelsesrike enn andre - men i et ungdomslederteam er det ikke de utlærte vi ser etter- men de vi kan trene.
Hvordan lærer man seg - hvordan lærer vi opp:
Alle trener en.
Plukk fram en på listen som du ønsker å følge opp- enten den personen vet om det eller ikke.
Ta med deg denne personen på kaffe, inviter hjem, gå på fotballkamp eller kino sammen- bruk litt ekstra tid med denne.
Ikke favorisere, men tenk "fostring"
Delegate or die!
Det er ofte lettere å gjøre tingene selv enn å delegere det til personer du ikke er sikker på om gjør det de får beskjed om- og slik er ungdom - og slik får ungdom lov å være i en viss periode.
Men jeg tror ikke vi skal droppe og forvente noe - skolen forventer, foreldre forventer, fotballtrenere forventer...også vi i Guds menighet kan forvente noe av hverandre.
Jeg tror alle mennesker liker at det forventes noe av dem - det er kun da vi kan få brukt gavene vi har oppdaget og kun når vi blir utfordret så kan vi oppdage ennå mer av hva som bor i oss.
Jeg pleier å bruke uttrykket "delegere med sikkerhetsnett".
Med dette mener jeg at vi må kunne delegere og overlate ansvar, samtidig som ungdommer er i en startfase i livet og trenger mer oppfølging. Forvent at det dere avtaler blir gjort, samtidig som du står der som et sikkerhetsnett og tar imot om noe skulle skjære seg. Da blir ikke opplevelsen en negativ erfaring men læring.
Oppdatert: 06.02.2008 00:03
av Carina Grelland Harsem
