Gripende minnemarkering på Hurum

28 jødiske barn ble vinket farvel av sine familier i Tunis. De skulle til Norge. Åtte måneder i Norge skulle styrke helsen og legge grunnlaget for en ny fremtid. Etter Norgesoppholdet skulle de gjenforenes med sine familier i deres nye hjemland - Israel.

Dessverre endte reisen mot nord i en tragedie. Få minutter før kl. 1800 den 20. november 1949 tok flyet bakken inne i skogen på Hurumlandet. Flyet holdt for lav høyde inn mot Oslo. Uheldige omstendigheter fulgte. Leteaksjoner ble gjennomført over hele Østlandet, men først to dager etter ulykken ble ulykkesstedet funnet på Hurum.

Tragedien er nesten ikke til å ta inn over seg. Flere av barna hadde åpenbart overlevd styrten, men ikke kulden i de nesten to døgnene som fulgte før de ble funnet.

Men lille Isaac Allal var fortsatt i live da vraket ble funnet. En verdenssensasjon. Hjerter ble beveget. Båndene mellom Norge og Israel ble styret. Arbeiderpartiets Håkon Lie tok initiativ til innsamlingsaksjonen som skaffet kapital til byggingen av en kibbutz for ofrenes familier, som altså var under etablering i Israel.

Isaac Allal var tilbake i Norge i 1971 og møtte sine redningsmenn - og besøkte stedet der han mot alle odds vant over døden 22 år tidligere. Isaac stiftet familie og fikk barn. Han lovet sønnen Rami at han en dag skulle ta ham med til Norge og Hurum. Slik gikk det ikke. Isaac ga tapt for sykdom for en del år siden.

Men Rami kom til Hurum. I dag. Søndag 22. november 2009.

En gripende minnemarkering fant sted på Hurum i dag - 60 år etter ulykken. Først en samling ved det gamle fergestedet på Storsand, hvor det er reist en bauta. Thorvald Stoltenberg imponerte med tale uten manus - jeg så han hadde noen papirer i hendene - men de så han ikke på. Med ulykken i 1949 som rød tråd og bakteppe malte Stoltenberg frem viktige verdier med stor troverdighet. Glem snakket om politikerforakt - noen ganger taler våre nasjonale ledere med etisk autoritet. Stoltenberg trakk linjene fra tragedien til arbeidet mot krig - mot rasisme - mot historieløshet.

Sterke ord også fra tidsvitner fra Hurum - unge tenåringer den gangen - nå aldrende vitner om uutholdelig triste hendelser som de var vitne til. Flotte ord fra Anne Sender ved det mossaiske trossamfunnet - fra Hurum kommunes ordfører Anne Hilde Rese - og fra statssekretæren i utenriksdepartementet.

Etter servering til alle fremmøtte - ble det organisert bilkjøring inn i marka på våte og gjørmete skogsbilveier. Deretter 30 minutters gange i kald og regntung skog med skodda hengende over forsamlingen på vandring inn til plassen der flyet gikk ned i 1949.

Sterkt å være vitne til at Ramin Allal kom til stedet hans far Isaac hadde ønsket å ta ham med. Inntrykkene er mange etter å ha deltatt i dagens minnemarkering.

Hjertelig takk til Hurum kommune og frivillige som tilrettela denne dagen så utrolig bra! I kulden og regnet ble alle fremmøtte tilbudt varm suppe. Ingen skulle ha betalt. Hurum kommune og de frivillige som bidro viste sann hjertevarme i dag!

Som sagt også hjertelig takk til Vårt Land og journalist Woie som ga historien så bred og fortjent omtale, og som informerte om arrangementet slik at det ble mulig å delta i dagens markering. Det var verdt hele årsabonnementet!

Hvorfor gi oppmerksomhet til tidligere tiders historier? Bare ved å kjempe mot kunnskapsløshet og historieløshet er det mulig å være troverdig i forsvaret for menneskelighet, kjærlighet og de verdiene som skaper ekte og robust samhold. Derfor.

Men det må ikke glemmes en helt konkret utfordring - som viser at alle prosesser etterr ulykken ikke er avsluttet. De omkomne jødiske barna og deres familier var i ferd med å utvandre til Israel. Likevel ble de omkomne fraktet til Tunis og ble begravet der. I følge Woies artikkel gikk de sorgtunge foreldrene for 60 år siden i demonstrasjonstog med bønn om at de omkomne barna måtte bli fraktet til Israel. Bønnen ble den gang avslått av regjeringen i Tunis. Barna ble begravet i Tunis, som alle deres pårørende var i ferd med å utvandre fra.

Ramin kom derfor til Norge denne helgen ikke bare i personlig privat ærende. Hans medreisende til Norge denne helgen - og talsperson - hadde med en klar anmodning fra de omkomne barnas familier i Israel:

- Hjelp oss å bringe de omkomne til Israel!

Først da kan de endelig komme til målet for reisen de la ut på i 1949.

Oppdatert: 23.11.2009 10:23
av Carina Grelland Harsem