Legemidlenes inntog i norsk rusbehanling

FESTEN I GANG: Oslo by night er fest og show. Baksiden er rusproblemer. Nå behandles disse i økende grad med medisinering.

Foto: Jan Harsem

Narkotika er ikke noe enhetlig begrep, og kan best forstås som samlebetegnelse på illegale rusmidler. Bruken av narkotika i Norge økte på 1990- tallet, og nådde en topp rundt årtusenskiftet. Siden har det stabilisert seg på et lavere nivå. Problemet er likevel overveldende. Antallet rusmiddelavhengige som bruker sprøyte antas å være mellom 11.000 og 15.000 personer. Norge har hatt mange overdoser, men antall dødsfall relatert til narkotika er redusert fra 338 i 2001 til 184 i 2005. På tross av færre overdoser anses narkotikaproblemene for å være et kjempemessig samfunnsproblem.

Gode strategier for å forebygge og behandle rusmiddelavhengighet er ettertraktet kunnskap. Fagmiljøene har mye av denne kunnskapen, men det diskuteres hva som er de beste veivalgene. En av disse diskusjonene gjelder bruken av medikamenter i rusbehandlingen, såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Metadon og Subutex
De to legemidlene som benyttes i LAR i Norge er metadon og buprenorfin. Metadon er et syntetisk opium, som ligner på morfin. Stoffet ble først benyttet av tyske militære under 2. verdenskrig. Metadon er sterkt avhengighetsdannende, men har også den effekten at det demper suget etter narkotika. På grunn av lang halveringstid i kroppen, må ikke den rusavhengige ha stadig nye skudd, slik heroinbrukeren trenger.

Buprenorfin er det andre medikamentet som benyttes i LAR. Virkestoffet er mer kjent som Subutex. Stoffet var opprinnelig benyttet i smertebehandling, men viste seg ved høye doser å ha god effekt mot suget etter rus. En fordel som fremheves ved buprenorfin, er at risikoen for overdoser er mindre enn med metadon.

Både metadon og buprenorfin/Subutex har vært kjent lenge. Hva er så grunnen til at LAR først de siste 10 årene har hatt så sterk økning i norsk rusbehandling? Tilbakeholdenheten skyldes at LAR innebærer medisinering med sterkt avhengighetsdannende medikamenter.

Den norske behandlingstradisjonen har hatt som mål å rehabilitere den rusmiddelavhengige til en rusfri tilværelse. Behandlingen har fokusert helsefaglig og sosialfaglig oppfølging uten bruk av vanedannende medikamenter. Den medikamentfrie behandlingen har stått i sentrum. Dette oppleves av mange som en motsetning til bruk av sterkt vanedannende medikamenter som metadon og subutex, som innebærer livsvarig oppfølging.

Fordelene som fremheves ved legemidlene, er at de demper suget etter stoff. Dermed får den rusavhengige mulighet til å komme ut av det evige kjøret etter stoff, og kan begynne arbeidet med andre deler av livet.

Tallenes tale
Tallene viser den kraftige økningen av LAR i norsk rusbehandling. Kapasiteten ved landets LAR-sentre har økt hvert år siden tilbudet om LAR ble landsdekkende i 1998:

År Antall pasienter i LAR

1998 204

1999 719

2000 1074

2001 1503

2002 1984

2003 2431

2004 3003

Evaluering
En gjennomgang av LAR i 2004 konkluderte med at mange LAR-brukere har fått bedret sin livskvalitet og at mange liv er reddet. Rapporten understreket at legemidler i kombinasjon med psykososial oppfølging har bedre effekt enn legemidlet alene.

Støtteapparatet rundt den rusmiddelavhengige når den intensive behandlingen er avsluttet og pasienten er stabilisert på et legemiddel i LAR, er kommunalt ansvar, men dessverre fungerer ikke alltid den kommunale oppfølgingen som den skal

Ikke pille alene
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk organiserer et landsdekkende nettverk av pårørendegrupper. Generalsekretær Kariann Tingstein i LMS er urolig for den sterke økningen av legemidler i norsk rusbehandling.

- Metadon er et sterkt vanedannende medikament og må derfor kun benyttes når medikamentfrie tilbud er forsøkt, sier Tingstein til Korsets Seier.

- Før avhengighetsdannende medikamenter som subutex og metadon gis må andre tiltak være forsøkt. Det må gis gode tilbud om medikamentfri behandling og oppfølging lokalt etter behandlingen. Ingen kan forvente at et institusjonsopphold alene skal gjøre det mulig å klare å meste livet, sier Tingstein.

- Når pasienten er tilbake i sin hjemkommune er det avgjørende å ha et sted å bo og et nettverk med personer man kan dele sorger og gleder med. Det holder ikke å stadig øke bevilgningene til LAR. Øremerkede midler må følge pasienten også i tiden etter institusjonsbehandling.

Nye retningslinjer
Sosial- og helsedirektoratet behandler forslag til nye retningslinjer for LAR. Forslagene innebærer at det skal bli enklere å komme inn i LAR. Dagens aldersgrense på 25 år foreslås fjernet. Kariann Tingstein er svært skeptisk til forslagene.

- Aldersgrensen på 25 år må beholdes. Unntak kan gjøres selv om grensen beholdes. Vi er skeptiske til å senke terskelen for LAR. Ansvaret for vedtak, utredning og foreskrivning av medikamenter kan ikke overlates til fastlegen, men må fortsatt ligge hos et kvalifisert team hvor også en brukerrepresentant er med.

Kariann Tingstein avviser ikke at bruk av medikamenter kan ha effekt i rusbehandlingen. Særlig i forbindelse med nedtrapping og avvenning kan ikke så sterkt vanedannende zopiclone hjelpe til med å fjerne ubehag. Bruk av medikamenter i den vanskelige perioden kan fjerne noe av frykten for å ta imot hjelp.

LAR vil øke
Alt tyder på at LAR fortsatt vil øke. I statsbudsjettet som ble lagt frem for 2 uker siden presenterte regjeringen også nasjonal helseplan for 2007 - 2010. Her fremgår det at 500 står på venteliste til LAR. Regjeringen vil senere i høst legge frem en opptrappingsplan for rusfeltet, men har allerede lovet at ventetidene for LAR skal reduseres.

Økningen i LAR har ikke vært tema for politiske diskusjoner. Siden LAR ble landsdekkende i 1998 har alle politiske konstellasjoner sluttet opp om økningen. Den sterke økningen i bruk av vanedannende medikamenter i rusbehandlingen må derfor forventes å fortsette.

Artikkelen er tidligere publisert i ukeavisen Korsets Seier

Oppdatert: 29.02.2008 17:20
av Jan Harsem